Romas historie
Få byer i verden har en like rik og spennende historie som Roma. Her får du flere fakta:
Roma vokste frem på et sted hvor en øy i Tevere forenklet kryssingen av elven og ferdselen mellom Latium og Etruria. Stedet lå også inntil en ferdselsvei mellom fjellene i innlandet og kysten. Da keiser Konstantin den store 330 e.Kr. flyttet keiserresidensen til Bysants (Konstantinopel), begynte byens tilbakegang, som tok fart under kampene med goter og langobarder på 400- og 500-tallet.
Innbyggertallet i millionbyen falt til ca. 50 000, senere enda lavere. De største ødeleggelsene rammet Roma under Justinians kamper mot germanerne 534–553, da akveduktene ble brutt og hele bydeler lagt i ruiner og forlatt. Ved Vest-Romerrikets fall ble biskopen av Roma, paven, byens egentlige hersker. Roma lå under ostrogoterne til 552, og hørte deretter til det østromerske Eksarkatet. Med frankernes hjelp ble på 700-tallet grunnlaget for Kirkestaten lagt. Araberne herjet i Roma 846, og da normannerne under Robert Guiscard stormet byen 1084, gikk Roma for en stor del opp i flammer. Fra 1100- til 1300-tallet var det politiske herredømme i Roma sterkt omstridt; under de forbitrede partistridene mellom adelsslektene, særlig Colonna og Orsini, ble de antikke ruinene omdannet til festninger. Først pave Martin 5 klarte ca. 1420 å befeste pavemakten og gjøre byen til hovedstad i Kirkestaten.
Nå begynte en ny storhetstid for Roma, bare en kort tid hemmet ved keiser Karl 5s plyndring 1527 (Il Sacco di Roma). Byen var under fransk herredømme 1798–99, 1808–14 og etter februarrevolusjonen 1848, da franske tropper rykket inn for å beskytte pavens suverenitet. Okkupasjonen varte til 1870. 1871 ble Roma Italias hovedstad og en ny vekstperiode begynte. Folketallet var i 1871 244 000, i 1901 425 000 og i 1921 664 000. I 1930 hadde befolkningen passert 1 mill.
Da Roma ble Italias hovedstad gikk Paven i protest i «fangenskap» i Vatikanet. Ved Lateranoverenskomsten 1929 ble konflikten mellom paven og den italienske stat løst ved at Vatikanstaten ble opprettet. Under den annen verdenskrig ble Roma erklært som åpen by, og ble ikke særlig skadd ved krigshandlingene. September 1943 okkuperte tyskerne byen, men 4. juni 1944 ble den overlatt til de allierte uten kamp. Roma ble 2. juni 1946 proklamert som hovedstad i republikken Italia.
Byen fortsatte å vokse i etterkrigstiden. Fra 1945 til 1975 lå den årlige tilveksten på 40–45 000, for en stor del pga. innflytting fra andre deler av Italia, spesielt regionen Abruzzi og fattige områder lenger sør. Fra midten av 1970-årene har folketallet i selve Roma stagnert, mens forstedene fortsatt vokser.
Frie rettigheter. http://snl.no/Roma/hovedstad